-
1 levende
живо́й; оживлённыйlévende sprog — живо́й язы́к
* * *alive, animate, animated, living, live, lively, vivid* * *adj living ( fx a living creature; everything living; a living language (, hope, faith); he is still living; the living and the dead),(kun foran sb, ikke om person) live ( fx cattle, fish, plant; a real live elephant),(kun efter vb) alive ( fx he is still alive; be buried alive; keep hope alive);( livlig) lively;( virkelighedstro) lifelike ( fx portrait);(klar etc) vivid ( fx recollection, description); graphic ( fxdescription);adv vividly, intensely;[ levende billeder] moving pictures,(se også film);[ de levende] the living;[ levende hegn] quickset hedge;[ være levende interesseret i] take a lively interest in;[ komme (el. slippe) levende fra det] escape with one's life, survive;[ i levende live] while alive, during one's lifetime;[ levende lys] candles, candle light;[ med levende lys] lit by candles, candle-lit;[ efter levende model] from (the) life;[ det levende ord] the spoken word;(rel) the Word;[ ikke et levende ord] not a (blessed) word;[ ikke vide sine levende råd] be at one's wits' end;[ levende vægt] live weight;(se også unge). -
2 slippe
* * *vb (slap, sluppet)( med objekt) let go (one's hold) of,F release (one's hold on);( tabe) drop ( fx he dropped the bottle), let fall;( opgive) give up ( fx the hope of something);T ( betale) fork out;[ kagen vil ikke slippe formen] the cake sticks to the tin;(se også I. tag, I. tøjle, vind);( uden objekt) ( give slip) let go;( blive fri for noget) be let off, get off;( holde op) leave off ( fx where did we leave off last time?);[ med præp & adv:][ slippe af med] get rid of;(se også syn);[ slippe billigt ( fra det)] get off (el. be let off) cheap(ly);[ slippe bort] get away, escape;[ slippe for noget] escape something,T get out of something;[ slippe for at gøre noget] escape doing something, be let off (doing) something;[ slippe forbi] get past;[ slippe fra en] get away from somebody, escape from somebody;(dvs et forehavende) succeed,(mht noget frækt) get away with it,(mht ulykke) escape unhurt, have a lucky escape,(mht et arbejde) acquit oneself well;( om ulykke) have a lucky escape;[ slippe levende fra det, slippe fra det med livet] escape with one's life, survive;( om arbejde) have an easy job of it;[ prøve at slippe nemt fra det] cut corners;[ slippe igennem] manage to get through,( til eksamen) pass,( knebent) squeeze (el. scrape) through;( smutte igennem) slip through ( fx a net);[ slippe ind] get in,( med objekt) let in, admit;[ slippe løs] break loose,( med objekt) let loose, turn loose ( fx let (el. turn) the dogs (, the prisoner) loose; på on),( om fange også) set free, let out;[ slippe med] be let off with, get off with ( fx a fine, a warning);[ lade ham slippe med] let him off with ( fx a fine, a warning);[ slippe med en brækket arm] escape with a broken arm;(se også skræk);[ slippe nemt om ved det], se ovf: slippe nemt fra det;[ slippe op] give out, run out, come to an end;[ mine penge (etc) er sluppet op] I have run out of money (etc);[ slippe ud] get out,( om hemmelighed) leak out,( ved en fortalelse) slip out,( flygte) escape;[ slippe én ud] let somebody out,( af fængsel) release somebody;[ slippe damp ud] let off steam;[nå, dér slap det ud!] so that's it![ slippe ud af] get out of ( fx the burning building),( smutte) slip out of ( fx the net);[ slippe uden om] get round ( fx the obstacle, the question),T dodge;[ slippe væk] get away ( fra from). -
3 komme
4приходи́ть; приезжа́ть; прибыва́тьkómme gående — прийти́ пешко́м
kómme kǿrende — прие́хать
kómme for sent — опозда́ть
hvordán kómmer jeg til...? — как мне пройти́ к...?
kómme af (med ngn, ngt) — отде́лываться, избавля́ться от кого́-л., чего́-л.
kómme igén — возвраща́ться
kómme ind ; kom ind! — войди́те!
kómme sámmen — обща́ться
kómme ved — каса́ться, име́ть отноше́ние
det kómmer ud på ét — всё равно́, безразли́чно
* * *advent, arrive, come, get, put* * *I. (et)( nærmen sig) approach ( fx the approach of night (, winter));( ankomst) coming ( fx the coming of winter), arrival.II. vb (kom, kommet)( især: hen til den talende, til det sted man tænker på) come ( fx come here! come to my house; are you coming to the dance?);( nå frem; blive hensat i) get ( fx get to London, get home, he got here at last; get into a better temper),( ankomme) arrive ( fx the guests will arrive soon; arrive in London(, at a place)),( komme på besøg) call;( hælde) pour;( smøre) spread ( fx glue (, paint) on something);[ forskellige forbindelser:][ nu kommer jeg!] coming![ komme nærmere] approach, come (, get) closer;(se også nærme sig);[ kom så da!] come on![ med sig:][ komme sig] improve,T pick up,( blive rask) recover, get well;[ komme sig af] recover from ( fx an illness, a shock, a surprise), get over ( fx an illness, a disappointment, a shock, a surprise);(dvs bliver kvikkere) you are coming on!(se også kommende);[ med præp og adv:][ komme `af](mar: komme af grunden) come off, get off;[` komme af]( skyldes) come from, be due to,( nedstamme fra) come of,( om ord: afledes af) be derived from;[ hvoraf kommer dette?] why is this?[ komme af med] get rid of;[ kom an!] come on![ komme an på] depend on ( fx it depends on the weather);(dvs afhænger af omstændighederne) that depends;[ det er karakteren det kommer an på] it's the character that matters (el.counts);[ det kommer an på dig] it depends on you, it is up to you;[ komme bag på én] take somebody by surprise;[ komme bort] get off, get away,(om brev etc også) go astray;[ komme bort fra] get away from;( utilsigtet) stray from ( fx the subject);(dvs benægte) there is no denying it;[ komme efter](dvs følge på) follow, succeed, come after,( komme for at hente) come for, call for;(dvs opdage) find out, get on to,( lære) pick up;[ jeg skal komme efter ham!] I'll be after him!( om sag) come on;[ komme foran] get in front,(ved konkurrence etc) get ahead, take the lead;[ komme forbi] pass (by);( slippe forbi) get past;[` komme fra] come from ( fx Germany, the working class);(dvs et arbejde) he made a good job of it,( ulykke) he escaped unhurt,( vovestykke) he got away with it;[ det var det jeg kom fra] as I was saying; as I was going to say;(se også levende);[ komme frem] come out, appear,( komme videre) get on;( bane sig vej) make one's way,( i verden) get on, rise;( til bestemmelsessted) get through, get there;( røbes) be revealed, become known;[ jeg kunne hverken komme frem eller tilbage] I was stuck;[ komme frem af] emerge from;[ komme frem med] put forward,T come up with ( fx a plan, a suggestion),( afsløre, F) disclose;[ komme fri](af lænker etc) get free;( hvis man sidder fast) get loose;( i fodbold) get clear;[ komme fri af] get loose from,F disengage (el. extricate) oneself from;[ komme hen til] come up to;[ komme hos Smith] be often at the Smiths,F be a frequent guest at Smith's;[ komme i avisen] get into the papers;[ komme i himlen] go to heaven;[ komme i mål], se ndf: komme ind;[ komme i tre oplag (, udgaver)] run into three printings (, editions);[ komme igen] come back, return,( betale sig) pay in time;[ jeg kommer igen en anden gang] I'll call again (another time);[ komme igennem] get through; pass;[ komme igennem med et forslag] get (el. carry el. put) a proposal through;[ komme ind] enter; come (, get) in ( fx come in! we couldn't get in);( om tog) come in, arrive;(fig: i diskussion) come in;( i sport) get in, finish ( fx he finished third);[ komme ind i] enter;( sætte sig ind i) acquaint oneself with;( i samtale) get on to a subject;( berøre) touch on a subject;[ komme nærmere ind på sagen] go into detail;(dvs blive taget med) be included,( slutte sig til andre) join;[` komme med](dvs bringe) bring ( fx the milkman brings milk every day);( fremkomme med) come up with ( fx the right answer, a solution);( ytre) make ( fx a remark; make rude remarks about, make no protest), say ( fx a few words),F utter ( fx protests);[ komme med en forklaring] give an explanation;[ han kom ikke med nogen forklaring] he offered no explanation;[ komme om ved](også fig) get around;[( søge at) komme nemt om ved det] cut a corner; cut corners;[ komme op] get up;( om planter) come up;( om teaterstykke) be put on;[ komme op at skændes] quarrel;[ komme op at slås] come to blows;[ komme op i et fag] be examined in a subject;(se også år);[ komme op på et stort tal] reach a big figure;(se også side);[ komme ovenpå], se ovenpå;[ komme over]( passere) get over ( fx the road, a wall),(fig: overvinde) get over ( fx a difficulty),F overcome, surmount ( fx a difficulty);( komme sig af) get over, recover from ( fx an illness, a shock; he'll soon get over it);( om stemning: gribe) come over ( fx a feeling of hopelessness came over us; what has come over him?);(se også ånd);[ komme overens], se overens;[ komme `på]( blive trykt i blad) be put in;( erindre) think of, remember;[` komme på][ komme på holdet] be included in (el. selected for el. put on) the team;[ jeg kan ikke komme på navnet] I can't think of the name, the name escapes me;[ hvordan kommer du dog på det?] what made you think of that? how did you get that idea?[ komme sammen] meet, come together;( omgås) see each other,F associate with each other;( om par) go out;( omgås) see,F associate with,( om par) go out with,T date ( fx he is going out with (, dating) Vera);( også) he has got a girl friend;[ komme til] come to, arrive at ( fx a place),(se også tur);( erhverve) come by ( fx how did you come by that money?),F obtain;[ der kom andre ` til] they were joined by others,( overraskende) others turned up;[ lad mig komme ` til!] let me (have a go)![ komme til middag (, te etc)] come to dinner (, tea etc);[ komme til penge] come by some money,( ved arv) come into money;( tilfældigt) happen to do something, chance to do something,( uheldigvis) do something by accident;( efterhånden) come (el. get) to do something ( fx I had come (el.got) to hate him);( i fremtiden) will do something ( fx the prices will be higher),( nødvendigvis) will have to do something ( fx you will have to change it);[ han kom til at sige at] he chanced to say that, by mistake he said that,( røbede) he blurted out that;[ han kom aldrig til at se hende mere] he never saw her again;F he was never to see her again;[ når alt kommer til alt] after all;[ når han kan komme til det] when he has a chance;[ det kom til forsoning (, til slag)] there was a reconciliation (, a battle);[ komme noget til] get hurt, be injured;( fatte sig) recover,( efter bevidstløshed) come round, come to oneself;[ komme tilbage] get (, come) back, return;[ komme ud] come out, get out,(se også II. udkomme);( i lotteri) his number came up;[ han kommer meget ud] he goes out a great deal;[ der kom intet ud af planen] the plan came to nothing; nothing came of the plan;[ der kom ikke ret meget ud af det] it did not come to much;(se også sted);[ hvad skal der komme ud af dette?] how is this going to end?[ komme ud af det med] get on with;(se også ud);[ komme ud for] meet with ( fx an accident, criticism, opposition);[nummeret er kommet ud med £500] the number has won £500;( klare) manage;[ komme ud på ét] come to the same thing; be all one;(dvs benægte) there is no denying it (el. getting round it);[ man kan ikke komme uden om at] one cannot ignore that, there is no getting away from the fact that, there is no denying that;[ komme hinanden ved] care about each other;( betyde noget for) matter to each other;[ hvad kommer det dig ved?] what business (el. concern) is that of yours?[ det kommer ikke dig ved] it is no business (el. concern) of yours, it is none of your business;[ det kommer ikke sagen ved], se sag. -
4 grekiska
I substantiv1. græsk kvindeII substantivNygrekiska är ett levande språk som talas och skrivs idag. Det är utvecklat från den gamla eller klassiska grekiskan
Nygræsk er et levende sprog, der tales og skrives i dag. Det er udviklet fra det gamle eller klassiske græske sprog
-
5 grekiska
I substantiv1. græsk kvindeGrekiskan (grekinnan) Melina Mercouri var på sin tid en känd skådespelerska, författare, politiker och kulturminister
Den græske kvinde M. M. var i sin tid en kendt skuespiller, forfatter, politiker og kulturministerII substantivNygrekiska är ett levande språk som talas och skrivs idag. Det är utvecklat från den gamla eller klassiska grekiskan
Nygræsk er et levende sprog, der tales og skrives i dag. Det er udviklet fra det gamle eller klassiske græske sprog -
6 living
1) (having life; being alive: a living creature; The aim of the project was to discover if there was anything living on Mars.) levende2) (now alive: the greatest living artist.) nålevendelevebrød--------levende--------livsførselIsubst. \/ˈlɪvɪŋ\/1) liv, det å leve, det å bolike å leve godt \/ like god mat og drikke2) levesett, levevis, levemåte3) levebrød, livsopphold, utkomme, inntekt• what does she do for a living?4) ( kirkelig) pastorat, prestekall5) ( foranstilt) livs-, leve-the art of living kunsten å levegood living det gode livliving conditions leveforholdliving quarters bosted, boligliving wage lønn som man kan leve påmake\/earn a living tjene til livets opphold, forsørge segnot earn even a bare living ikke engang tjene til salt i matenplain living and high thinking et enkelt og filosofisk livway of living se ➢ way, 1IIadj. \/ˈlɪvɪŋ\/1) levende, i live2) nålevende, samtidig• are your parents living?3) naturtro, levende, livaktig4) ( om kull) glødende5) (om stein, fjell e.l.) fast, hard, forklaring: som er en naturlig del av jordskorpen6) levende, sterk7) beboelses-, bo-, bolig-living beings levende vesenerliving death levende død, trøstesløs tilværelseliving language ( språkvitenskap) levende språk (i motsetning til dødt språk som f.eks. latin)living picture tablåthe living theatre det levende teatret (til forskjell fra film e.l.)living water rennende vannbe the living image of someone være noen opp av dagewithin living memory eller in living memory i manns minne -
7 с
præp. af, konj. fra, præp. fra, præp. med, præp. med, præp. siden, præp. ved* * *Ipræpm gen1 от retningen: (ned) af, (ned) fra, ned (oppe) fra ngt2 om retningen: (henne, inde, nede, omme, oppe, ovre, ude) fraшум с улицы støj (ude, nede) fra gaden, støj udefra3 om stedet f eksс другой стороны улицы (ovre) på den anden side (af gaden); c левой стороны от вокзала på venstre side af ell. til venstre for banegården4 om herkomst o.l.: af; fra; pr.; efterрисовать c натуры tegne, male efter (levende) model ell. naturenс каждого по 20 копеек tyve kopek af hver, for hver, pro personaфрукты с юга frugter fra syden; sydfrugter5 om begyndelse i rum og tid: fra, (lige) fra; (lige) sidenс головы до ног fra top til tå, fra øverst til nederst6 om årsagen: af; i; efterустать с дороги være træt efter ell. oven på rejsen7 om måden: i; med; fraначать с чего-н. begynde, fange an med ngtс другой стороны på den anden side (set); сходу i farten; i flugten8 om tilladelse o.l.: medс Вашего разрешения med Deres tilladelse, med forlov. cIIpræpm instr1 ved parangivelser: og2 om tiden: med; ved3 oversættes ikke ved visse mængdeangivelser f eks4 i divforb: med; på; til; ell. udel. v. overs.; eksempler: броситься на когд-н. с кулаками gå løs på ngn med (knyt)næverneговорить с кем-н. tale med ngnграничить с Данией grænse, støde op til Danmarkприйти с просьбой komme med en anmodning ell. bøn; c работой дело обстоит хорошо det står godt til ell. går godt med arbejdetсвязать однд с другим forbinde det ene med det andet, knytte det ene sammen med det andetсогласиться с кем-н. erklære sig, være ell. blive enig med ngnсправиться с трудностями klare problemerne, få bugt med ell. has på vanskelighederneхлеб с маслом brød med smør. III cpræpm akk; om det omtrentlige mål: cirka, omkring, omtrent, som; ungefærмальчик с пальчик Tommeliden.-cpartgid udtr. en særlig grad af høflighed, underdanighed ell. servilitet; nu ofte ironisk. -
8 take
(to take or keep (someone) as a hostage: The police were unable to attack the terrorists because they were holding three people hostage.) ta/holde som gisselanta--------behøve--------bringe--------fjerne--------fordre--------forlange--------godta--------kåre--------overveie--------ta--------trenge--------utbytteIsubst. \/teɪk\/1) det å ta2) fangst, (jakt)bytte3) (billett)inntekter4) ( film) opptak (det som filmes på én gang)5) (bånd)opptak6) ( medisin) vaksinasjon som slår an7) ( typografi) del, avsnitt, stykkeII1) ta, gripe, ta tak i2) ta med (seg), bære, flytte, frakte, overbringe, gå med• could you take this letter to her?3) føre, lede, følge, kjøre, ta med4) innta, ta, legge beslag på• can I take this seat?5) notere, skrive ned, skrive opp6) (film, radio e.l.) ta opp, spille inn7) innta, svelge, spise, drikke8) ta imot, akseptere, gå med på, være fornøyd med• will you take £5000 for the car?9) kjøpe, leie10) abonnere på, holde11) behøve(s), trengs, legge beslag på, bruke(s), kreve(s)12) ta på seg, påta seg13) tåle, orke, holde ut14) oppfatte, forstå, ta, tro, mene, anse• how old do you take him to be?15) (sport, spill) vinne, ta hjem, ta, komme på• the cafe takes £10,000 a week17) fatte, få, finne, ha, kjenne, føle18) romme, (kunne) ta, ha plass for, ha plass til19) holde, forrette, ta, undervise i, lære, studere• can you take German with them?20) ( hverdagslig) ligge med, ha samleie med21) virke, lykkes, ta, slå an, slå rot (botanikk), nappe (om fisk), bre seg (om ild)give and take se ➢ give, 2give or take se ➢ give, 2take (somebody) about vise (noen) omkring, føre (noen) rundt (omkring)take after slekte på, lignetake against (begynne å) fatte uvilje mot, begynne å misliketake along ta med (seg)take a vow avlegge en ed, avlegge et løftetake away ta bort, fjerneføre borttrekke fra, subtraheretake back ta tilbake, gi tilbake, levere tilbakeføre tilbake, forflytte tilbake (i tid)take cover søke dekningtake down rive (ned), demontereskrive ned, skrive opp, notere, ta referat av kue, slå nedtake from forringe, minske, redusere, sette nedtake in ( om å drive losji) ta imot, haden gamle damen tok imot losjerende omfatte, inkludere, ta med( hverdagslig) stikke innom, besøke, gå på( om klær som er for vide) sy inn, legge inn, ta inn forstå, fatte, få overblikk over, legge merke tillure, narre, føre bak lyset, bedra( hverdagslig) ta med til politistasjonen, arresteretake it easy! ta det rolig!, ta det med ro!take it out of somebody gjøre noen sliten, utmatte noentake off ( også take oneself off) dra, reise, gi seg i vei, forsvinne, gå sin vei ( luftfart) ta av, lette, gå opp ( sport) ta sats, satse ( handel) få vind i seilene, gå bra komme i skuddet, bli populærtake on slå an, slå igjennom, bli populær( hverdagslig) ta på vei, bli opprørt, hisse seg opptake one's time ta tiden til hjelp, ta den tiden en trengertake out ta ut, ta vekk, fjernetegne, ta ut, skaffe seg, løsetake over overta, tiltreoverta ledelsen, overta makten( finans) kjøpe opp, legge under seg, overta aksjemajoriteten itake over from avløse, tiltre etter, ta over ettertake size... bruke størrelse...take somebody apart (hverdagslig, også overført) gi noen en skikkelig omgang, flå noen levende, hudflette noentake somebody down (a peg or two) jekke noen ned et hakk, sette noen på plasstake somebody off ( britisk) parodiere noen, herme etter noen føre noen bort, kjøre noen av stedtake somebody on ansette noen, ta inn noenvi ansetter flere arbeidere hver vår stille opp mot, spille mottake somebody up hjelpe noen fremtake somebody up on something akseptere (et tilbud \/ en utfordring) fra noen protestere på noe som noen har sagttake somebody up short avbryte noen bråtttake something hard ta noe hardt, ta noe tungttake something off ta noe av, fjerne noe( om tid) ta fri( om pris) slå av (på), redusere• she took £10 off the pricetake something on påta seg noe, ta på seg noebli noe, anta noe, begynne å få noelegge seg til noeta opp noe, ta noe om bord, fylle på med noetake something out on someone la noe gå ut over noentake something up with someone ta noe opp med noen, drøfte en sak med noentake to begynne med, slå seg påsette seg inn i, lære seghenfalle til• don't you take to drinking!(begynne å) like, fatte sympati for, fatte interesse forflykte til, ta sin tilflukt til• when the bombers came, the children took to the jungleda bombeflyene kom, flyktet barna inn i jungelentake up ta opp, løfte opp fortsette (med)ta, oppta, legge beslag påakseptere, anta, ta, gå med påbegynne med, slå seg påabsorbere, suge opp, ta til seg tiltre, begynne i( om klær som er for lange) legge opp ta på, ta med, la stige påta seg av, hjelpe fremavbryte (for å protestere eller irettesette)take up with somebody slå seg i lag med noen, begynne å omgås noenwell taken ( om utsagn) berettiget, akseptert, godkjent -
9 lik
I substantiv1. lig, død krop2. lik, kanten på et sejl (maritim, marine m.m.)3. tom flaske, flaske hvis indhold er drukket (hverdagssprog/slang)Særlige udtryk:Ligge død og til beskuelse i kisten, ligge ligVære bleg som et lig, være et levende ligLig i lasten, plaget af problemer, fejl eller skæbnesvangre forhold fra fortiden som man evt. ønsker holdt skjultII adjektiv1. lig, som ligner mhp egenskaber/udseendeAlt ligner sig selv derhjemme, hjemme er det som det plejer2. om handling som er hvad man kan forvente sig (evt. noget negativt)Det är just likt Märta (honom, dom osv.) att komma för sent
Hvor det ligner M. (ham, dem osv.) at komme for sent3. formen 'likt' bruges som præp. eller konj.Særlige udtryk:Ligne sig selv, ikke have forandret sig overhovedetLige børn leger bedst, personer der ligner hinanden trives og arbejder bedst sammenDet ville slet ikke være godt, nej, selvfølgelig ikke -
10 död
I substantiv1. død"Man får väl vänta vid sitt vattenhål på döden - som en gammal elefant"
"Man skal vel vente ved sit vandhul på døden - som en gammel elefant" (fra '88-öresrevyn' 1970, af Hasse Alfredson og Tage Danielsson)2. det at dø3. når noget holder op med/er holdt op med at fungere, eller ikke findes mereVem kan ta död på den illegala nedladdningen av musik?
Hvem kan få den illegale downloading af musik til at holde op?Sammensatte udtryk:drunkningsdöd; kvävningsdöd; massdöd; spädbarnsdöd
druknedød; kvælningsdød; massedød; spædbarnsdødSærlige udtryk:Lege med døden, risikere livetLigge for døden, være lige ved at døVara dödens, vara dödens lammunge
Nogen/noget bliver ens død, man kan næsten ikke klare/overleve detDet är meget farligt/alvorligtSvarta döden, digerdöden
Till döds: Hon kvävdes till döds
Til døde: Hun blev kvalt (ihjel)II adjektiv1. død, afdød2. livløsDer sker ikke noget efter elleve på Strøget (kl. 23)Computeren er helt død, den fungerer ikke4. uafgjort, uudnyttetSammensatte udtryk:hjärndöd; självdöd; skendöd
hjernedød; selvdød; skindødSærlige udtryk:I dag röd, i morgon död
I dag rød, i morgen død, lige nu levende, men når som helst i fremtiden død -
11 ord
-et, =1) словоfor et godt ord — «за спасибо»
i to ord — в двух словах, вкратце
med et ord — одним словом, вкратце
på første ordet — с первого слова, немедленно
det går ord om det — об этом говорят...
gi én sitt — ord:
а) обещать кому-л., дать словоgjengi noe ord for ord (gjengi noe ord til annet) — передавать что-л. слово в слово
kaste et ord inn samtalen — вставить слово в разговор,
legge inn et godt ord for — замолвить словечко (за кого-л.)
si noe med re(i)ne ord — сказать что-л. прямо (без обиняков)
ta én på ordet — поймать кого-л. на слове
veksle ord med én — обменяться несколькими словами с кем-л.,
vri på ordene — примысливать, стараться иначе истолковать сказанное
det var et ord i rette tid — погов. вовремя сказанное слово
2) пословица, поговоркаet gammelt ord sier... — старая пословица гласит...
3) речь, выступление (в прениях, дискуссии)føre ordet — выступать, ораторствовать
føre det store ordet — хвастаться, бахвалиться
ta ordet fra noen — прервать кого-л.
4) молваha (få) ord for — слыть за (кого-л.)
så går ordet — так говорят, такова молва
stort ord gikk der — было много разговоров (о чём-л.)
5) обещание, заверение -
12 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
13 liv
substantiv1. liv, levende tilstandSådan er livet, det må accepteres, selvom det ikke går så godt
4. fart og bevægelse, livlighed5. larm, balladeEtt sånt liv i klassen!
Sikke meget larm i klassen!
6. mellemste del af kroppen, taljeSmal om livet (midjen), med tynd talje
7. bruges om små søde væsener (bl.a. børn)Vilka underbart mysiga små kattungar, tänker ni verkligen dränka de små liven?
Sikke nogen søde små kattekillinger, har I virkelig tænkt jer at drukne dem, de små pus?
Föra liv: För inte ett sånt himla liv!
Larme: Hold dog op med den larm!, dæmp jer lidt ned!
Ge sitt liv för någon/något
Give sit liv for nogen/noget, være parat til at dø for nogen/noget
Gøre livet surt for nogen, plage nogen
Komme (nærmere) ind på livet af nogen, komme tæt på nogen
Leva livet, leva livets glada dagar
Nyde livet, liv og glade dage
Dø
Tage sit eget liv, begå selvmord
Livets goder, fx mad og drikke
Aldrig i livet, under ingen omstændigheder
-
14 liv
substantiv1. liv, levende tilstandSådan er livet, det må accepteres, selvom det ikke går så godt4. fart og bevægelse, livlighed5. larm, balladeEtt sånt liv i klassen!
Sikke meget larm i klassen!6. mellemste del af kroppen, taljeSmal om livet (midjen), med tynd talje7. bruges om små søde væsener (bl.a. børn)Vilka underbart mysiga små kattungar, tänker ni verkligen dränka de små liven?
Sikke nogen søde små kattekillinger, har I virkelig tænkt Jer at drukne dem, de små pus?Særlige udtryk:Föra liv: För inte ett sånt himla liv!
Larme: Hold dog op med den larm!, dæmp jer lidt ned!Ge sitt liv för någon/något
Give sit liv for nogen/noget, være parat til at dø for nogen/nogetGøre livet surt for nogen, plage nogenKomme (nærmere) ind på livet af nogen, komme tæt på nogenLeva livet, leva livets glada dagar
Nyde livet, liv og glade dageDøTage sit eget liv, begå selvmordLivets goder, fx mad og drikkeAldrig i livet, under ingen omstændighederMed liv og lyst, ivrigt og med glæde -
15 ground
past tense, past participle; = grindbakgrunn--------grunn--------jord--------mark--------terreng--------årsakIsubst. \/ɡraʊnd\/1) bakke, jord, grunn, mark2) mark, terreng, område, plassvi har tilbakelagt et godt stykke i dag \/ vi har kommet langt i dag3) ( overført) område4) havbunn, bunn5) (amer., elektronikk) jordledning6) bunn, underlag, grunn, fundament, grunnlag7) ( maleri) grunnfarge, grunning8) ( maleri) bakgrunn9) grunn, årsak, motivha god grunn til å tro \/ ha all grunn til å tro• you haven't much ground\/many grounds for complaintdu har ingen grunn til å klage \/ du trenger ikke å beklage deg• there is no ground\/are no grounds for anxietyabove ground ( overført) i live, levendebelow ground ( overført) død og begravet, gjemt og glemtbreak fresh ground eller break new ground legge nytt land under plogen, dyrke ny jord ( overført) pløye ny mark, utføre pionerarbeid, gjøre noe banebrytendecover much ground eller cover a lot of ground ( også overført) dekke et stort område tilbakelegge et stort område, legge mange meter bak seg ( overført) komme langt, få mye unnacover the ground behandle et emne, dekke et emnecut the ground from under somebody eller cut the ground from under somebody's feet slå beina (vekk) under noen, ta grunnen vekk under føttene på noendown to the ground jordnær, realistisk fullt og helt, tvers igjennomfall to the ground eller be dashed to the ground falle overende, dette rett i bakken, falle til jorden, falle om kull mislykkes, legges i grus, bli knusthåpet vårt falt i grus \/ alt håp var utefrom the ground up helt fra bunnen avgain ground få fotfeste, vinne innpassgain ground on somebody ta innpå noengive ground vike for, bane vei for, trekke seg tilbakegive ground(s) for gi anledning tilgo over the ground again ( overført) gå igjennom tingene på nyttgo to ground gå under jorden, holde seg borte, gjemme seg, gå i skjulground for divorce ( jus) skilsmissegrunnground for enforcement ( jus) tvangsgrunnlagground for\/of something motivene for, grunnlaget forground of appeal ( jus) ankegrunngrounds tomt, eiendomparkanleggbunnfall, grumsgrounds of judgement ( jus) domsgrunner, avgjørelsesgrunner, domspremisserhave\/keep an\/one's ear to the ground se ➢ ear, 1have one's feet on the ground ( overført) ha begge bena på jorda, holde seg på jordahold\/stand\/keep\/maintain one's ground holde stand, greie seglevel ground flatt terrenglose ground tape terreng til, gå tilbakelose one's ground miste fotfeste, tape terreng (til)on grounds of fact på saklig grunnlag, av saklige grunneron the ground(s) of på grunn av, som følge avrising ground stigende terrengrun something\/somebody into the ground slite ut noe\/noen, gjøre noe\/noen helt utslitt, kjøre noe\/noen helt på felgenrun to ground se ➢ run, 2shift one's ground skifte ståsted, forandre synspunktstand one's ground ikke gi etter, holde standstrike ground ( sjøfart) grunnstøte, ta bunnentake ground innta sin plass ( om prosjektiler) slå nedtake the ground gå på grunn, grunnstøtetouch ground gå på grunn, grunnstøte ( overført) komme til sakens kjernewithout ground(s) helt uten grunn, uten skjellig grunnIIverb \/ɡraʊnd\/1) ( om meninger e.l.) bygge, basere2) (kunst, maleri) grunne3) legge på bakken, legge ned4) ( sjøfart) grunnstøte, gå på grunn5) ( luftfart) tvinge til å lande6) ( luftfart) få startforbud7) (luftfart, pilot) bli overført til bakketjeneste8) ( luftfart) konfiskere flysertifikat til pilot9) ( hestesport) gi startforbud, få startforbud, utestenge10) (amer., elektronikk) jorde, lede ned i jorden11) gi husarrest, sette i husarrestground arms legge på bakken, legge ned, legge ned våpen, gi seg (overgi seg)ground arms! ( kommando) ved foten gevær!grounded in grunnfestet i, forankret ibe grounded in få innføring iground on bygge på, basere påground somebody in something gi noen en innføring i noebe well grounded in ha gode kunnskaper iIIIverb \/ɡraʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ grind -
16 land
lænd 1. noun1) (the solid part of the surface of the Earth which is covered by the sea: We had been at sea a week before we saw land.) land2) (a country: foreign lands.) land, rike3) (the ground or soil: He never made any money at farming as his land was poor and stony.) jord4) (an estate: He owns land/lands in Scotland.) land-/jordeiendom2. verb1) (to come or bring down from the air upon the land: The plane landed in a field; They managed to land the helicopter safely; She fell twenty feet, but landed without injury.) lande2) (to come or bring from the sea on to the land: After being at sea for three months, they landed at Plymouth; He landed the big fish with some help.) gå i land, landsette3) (to (cause to) get into a particular (usually unfortunate) situation: Don't drive so fast - you'll land (yourself) in hospital/trouble!) ende, bringe•- rouvə
(a type of strong motor vehicle used for driving over rough ground.)
- landing- landing-gear
- landing-stage
- landlocked
- landlord
- landmark
- land mine
- landowner
- landslide
- landslide victory
- landslide
- landslide defeat
- land up
- land with
- see how the land liesgrunn--------jord--------jordsmonn--------land--------lande--------nasjonIsubst. \/lænd\/1) (i motsetning til hav, vann) land, fastland2) ( litterært) land, rike3) jord, dyrket mark4) terreng, distrikt, avgrenset område5) teig, jordteig6) ( mest i sammensetninger) -land, -område, -trakt7) ( jus) område, territorium8) ( overført) område, territorium, eiermerker9) (teknikk, skytevåpen) felt, flate mellom løpeneback to the land tilbake til jordenfind out\/see how the land lies finne ut \/ se hvor landet liggerland ho! ( sjøfart) land i sikte!land of milk and honey ( bibelsk) landet som flyter av melk og honningthe land of the living jordelivet, de levendes landhun var i livet, hun tilhørte de levendelay the land ( sjøfart) miste landkjenning, miste land av synemake land få landkjenning, få land i sikteon\/by land and sea til lands og til vanns, på land og til sjøson land på landa piece of land jordstykkesee how the land lies ( også overført) se hvor landet ligger, orientere segtilled land dyrket jord\/mark, åker(jord)touch land nå land, landeIIverb \/lænd\/1) landsette, sette i land, sette av2) gå i land, ilandstige (fra fartøy)3) ( fly) lande, ta bakken, komme ned, slå ned4) ( om fangst) dra i land, dra opp, fange5) (overført, hverdagslig) dra i land, vinne, fange, få tak i, dra av sted med6) ( overført) komme i land, komme vel i havn, få til noe7) havne8) la noen havne et sted, sørge for at noen kommer et sted9) ( hverdagslig) gi inn, dra til10) (hverdagslig, om slag) sende, treffe, gå inn11) belemreland a job få en jobbland an aeroplane gå ned med et fly, landebe landed with være belemret medland in the mud ( også overført) havne i gjørmen få store problemerland on one's feet komme ned på bena, lande på bena ( overført) lande på bena, klare segland on somebody ( hverdagslig) krangle med noen, angripe noen (verbalt)land somebody one ( hverdagslig) dra til noenland the prize få en pris, stikke av med en prisland up havneland up in havne i, ende opp iland up with ( hverdagslig) ende opp med, plutselig sitte der med -
17 love
1. noun1) (a feeling of great fondness or enthusiasm for a person or thing: She has a great love of music; her love for her children.) kjærlighet2) (strong attachment with sexual attraction: They are in love with one another.) forelskelse3) (a person or thing that is thought of with (great) fondness (used also as a term of affection): Ballet is the love of her life; Goodbye, love!) kjæreste, elskede; (store) kjærlighet4) (a score of nothing in tennis: The present score is fifteen love (written 15-0).) null2. verb1) (to be (very) fond of: She loves her children dearly.) elske, være glad i2) (to take pleasure in: They both love dancing.) være glad i, ha glede av•- lovable- lovely
- loveliness
- lover
- loving
- lovingly
- love affair
- love-letter
- lovesick
- fall in love with
- fall in love
- for love or money
- make love
- there's no love lost between themelske--------likeIsubst. \/lʌv\/1) kjærlighet, forelskelse, hengivenhet, elskov, lyst2) hilsen3) (som flertall: loves) kjærlighetshistorier4) ( som tiltaleord) elskling, kjære, elskede• my love!5) ( til fremmed person) forklaring: kjære deg (ikke tilsvarende på norsk)• come in here, love6) ( hverdagslig) elskelig person, søtt menneske, bedårende menneske• do that, there's a love7) ( i tennis e.l.) null• love allall's fair in love and war i krig og kjærlighet er alt tillattfall in love with forelske seg i, bli glad ifall out of love with someone ( hverdagslig) slutte å være forelsket i noenfor love av kjærlighet, for kjærlighetens skyldfor fornøyelsens skyld, for sakens egen skyldfor love or money ( hverdagslig) for alt i verden, for noen prisfor the love of God! ( ofte som utbrudd) for Guds skyld!for the love of Mike! (hverdagslig, utbrudd) for himmelens skyld!, i himmelens navn!in love forelsketlabour of love se ➢ labour, 1Love Amor, kjærlighetsgudenlove at first sight kjærlighet ved første blikklove for someone kjærlighet til noen, forelskelse i noenlove in a cottage luft og kjærlighetlove of adventure eventyrlystlove of something kjærlighet til noe, forkjærlighet for noelove poem kjærlighetsdiktlove towards hengivenhet forold love is not soon forgotten ( ordtak) gammel kjærlighet ruster ikkesend someone one's love hilse til noenthere's no\/little\/not much love lost between us\/them vi\/de tåler ikke hverandreunlucky at cards, lucky in love se ➢ card, 1IIverb \/lʌv\/1) ( om levende vesener) elske, være glad i, være forelsket i, holde av• she loves me, she loves me nothun elsker, elsker ikke2) ( om ting eller aktiviteter) være glad i, like godt, elske, sette pris påjeg ville gjerne ha blitt lenger, menlove me, love my dog ta meg som jeg er -
18 sievert
substantiv1. sievert (Sv), måleenhed for mængden af ioniserende stråling der er optaget i en levende organismeSievert är en väldigt stor enhet. Det är vanligare att använda millisievert (mSv). 1 mSv är dosen från en genomsnittlig röntgenundersökning, 10 Sv är helt säkert en dödlig dos
Sievert er en meget stor enhed. Det er mere almindeligt at benytte sig af millisievert (mSv). 1 mSv er dosisen fra en almindelig røntgenundersøgelse, 10 Sv er helt sikkert en dødelig dosis (efter den svenske fysiker R. Sievert)
-
19 jord
substantiv1. jordJorden innehåller miljarder levande organismer från daggmaskar till små bakterier, svampar och andra mikroorganismer
Jorden indeholder milliarder af levende organismer fra regnorme til små bakterier, svampe og andre mikroorganismer2. landområde, jordbrug3. (best. form) jorden, den planet vi lever på"Snurra min jord, låt mig följa med dig, jag är lika värnlös som du. Snurra min jord, du får inte ge dig, jag vet ingen stjärna som du"
"Drej rundt min jord, lad mig komme med, jeg - lige så værgeløs som du. Drej rundt min jord, du må ikke gi' op, der findes ingen stjerne som dig" (Tekst af poeten Lars Forsell 1928-2007; "Snurra min jord" også en bejublet musical)Sammensatte udtryk:kronojord; matjord; åkerjord
statsejet jord(område); muldjord; landbrugsjordSærlige udtryk:Hålla sig på jorden; Komma ner på jorden; Ta ner någon på jorden
Have jordforbindelse, have begge ben på jorden; Komme (falde) ned på jorden (igen); Få nogen til at se mere realistisk på en sagHave begge ben (solidt plantet) på jorden, være fornuftig, praktisk og realistiskJord, velsignet begravelsespladsEn taktik der går ud på at brænde/ødelægge alt i eget område, det som senere vil blive erobret af fjendenStor i orden, liten på jorden
Selvsikker, men i virkeligheden uduelig -
20 saft
substantiv1. saft, naturlig væske fra levende organismerÄven om barnen gillar det bör man inte servera saft eller juice till maten (udt. jous)!
Selv om børnene kan li' det, bør man ikke servere saft eller juice til maden!3. vin, alkohol (hverdagssprog/slang)Sammensatte udtryk:hallonsaft; körsbärssaft; svart vinbärssaft
hindbærsaft; kirsebærsaft; solbærsaftsaftflaska; saftkalas; saftsås
saftflaske; saftfest; saftsovs
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Evolution — stammer fra det latinske ord evolutio der kan oversættes som udfolde sig eller udvikling. Evolution bruges hovedsageligt i biologien om de levende væsners gradvise udvikling, sådan som det første gang blev beskrevet af Darwin og hans ideer om… … Danske encyklopædi
Liste des publications des aventures de Valérian et Laureline — Valérian, agent spatio temporel, série de bande dessinée de science fiction créée par Jean Claude Mézières, dessinateur, Pierre Christin, scénariste, et Évelyne Tranlé, coloriste, est publiée, en histoire à suivre à raison de 2 planches par… … Wikipédia en Français
Лет, Йорген — Йорген Лет Jørgen Leth Йорген Лет на 43 м Международном киноф … Википедия
Norwegian language — Norwegian norsk Pronunciation [nɔʂk] Spoken in Norway (4.8 million) … Wikipedia
Йорген Лет — Jørgen Leth Йорген Лет на 43 м Международном кинофестивале в Карловых Варах (2008) Дата рождения: 14 июня 1937(19370614) … Википедия
Pierre Bourdieu — (1. august 1930 23. januar 2002) fransk sociolog. Bourdieu (1930 2002) blev født i landsbyen Denguin i departementet Pyrénées Atlantiques i det sydvestlige Frankrig i 1930. Han voksede op i beskedne kår, men afsluttede sin karriere på det franske … Danske encyklopædi
Eirik Raudes Land — Karte von Grönland mit Eirik Raudes Land Eirik Raudes Land war der offizielle norwegische Name eines Territoriums auf Grönland, welches von Norwegen vom 27. Juni 1931 bis zum 5. April 1933 besetzt gehalten wurde. Norwegen betrachtete Grönland… … Deutsch Wikipedia
Idioma noruego — Noruego Norsk Hablado en Noruega y minorías en Estados Unidos Región Noruega: Este, Norte (bokmål) Oeste (nynorsk) Hablantes … Wikipedia Español
Hund — 1. A guate Hund ve laft se nit1 u2 an schlecht n is kua Schad. (Unterinnthal.) – Frommann, VI, 36, 63. 1) Verläuft sich nicht. 2) Und. 2. A klenst n Hund na hengt mer di grössten Prügel ou (an). (Franken.) – Frommann, VI, 317. 3. A muar Hüünjen a … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Норвежская литература — Норвежская литература литература на норвежском языке, либо написанная норвежскими авторами (на букмоле и новонорвежском языках). История Норвежской литературы восходит ко временам языческой эддической и скальдической поэзии (IX X века).… … Википедия
Fossil — Et fossil, eller en forstening er aftrykket af et dyr eller en plante i sten eller i sjældne tilfælde i rav. Specielt havlevende dyr kan findes som forsteninger i skrænter, der er gammel havbund, der ved jordens forskydninger er hævet op og… … Danske encyklopædi
